Men så kom musikken da. Elvis. I en alder av 8 bestilte jeg min første Elvis Greatest Hits via postordre. Hadde jeg funnet på baksiden av min søsters Det Nye. En dobbel-LP til 59,90. Og da var det gjort. Platene rasa inn i samlingen. Og unge Bjørnsånn lå på sofaen med hodetelefoner på og sang med av hjertens lyst. Så ille at jeg kunne all snakkinga mellom låtene på live-platene (konsert). Og det burde kanskje skape bekymring. For det var kun jeg som hørte musikken i hodetelefonene. Ingen lyd i høyttalerne til resten av familien. Så det må jo ha hørtes unektelig rat ut når 8 åringen gauler og prater English i løse lufta. Men men. Sånn var det. Takk og lov. Så min mor meldte meg inn i Nidarosdomens Guttekor, jeg begynte å synge i band, vant Talent 86, kora i melodi Grand Prix. SÅ Elvis hadde da sin misjon.

Da jeg begynte å synge i band fikk jeg opp øyene for annen sjanger. Det gikk mot Jazz-rock, jazz, prog-rock, heavy og pop-rock. Joda litt disco også. Men da av disco-soul typen som Earth, Wind & Fire etc. Michael Jackson var jo stor. Og bandet begynte å øve inn Hold the Line med TOTO. Som også ble starten til noe. Men da fikk jeg / vi en voldsom interesse for musikerne til de forskjellige artistene og bandene. For de spilte jo med alt og alle. Uansett sjanger.

Og da er vi inne på overskriften. For helter var det masse av. I alle sjangere. Michael Jackson er nevnt. Men det var navn som Barbara Streisand, James Brown, Aretha Franklin, Whitesnake, Simon & Garfunkle, Elton John, Billy Joel etc. Og listen er lang. Og hver gang man kom over en ny plate, var det bare å røske ut inner-coveret. For der stod det hvem som spilte på platene. For det var jo de som gjorde at det groovet. Elton John “bare” sang han. Fint også. MEN det var de som spilte som var heltene. De som fremhevet det beste i den aktuelle popstjernen. De spilte gjerne med de live også. Hvis de da ikke var opptatt i studio med en annen storhet. Og slik er det i dag også. I den nye musikken er det alltid noen som står bak. Både musikere og produsenter. Mere produsenter i dag egentlig. For de trenger ikke så mye musikere. De har jo PC og eller mac. Og da kan man spille det meste på dette utstyret. Men noen musikere blir da hyret inn. Og heldigvis for det.

Mine helter er de som begynte på tidlig 70-tall. Som gjorde seg slik bemerket at stjernene tok kontakt. Og fremdeles tar kontakt. Jeg hyler av glede når David Paich, keyboardist fra TOTO blir spurt om å spille på plata til Pink. Det er en grunn til det. Han spiller også jazz på siste plata til George Benson, sammen med andre kremfolk. Og når jeg leser listen av artister og band disse har spilt med, blir jeg så himla ydmyk! Mere ydmyk enn hvis jeg møter f.eks Pink. Fordi det er disse behind-the-scenes-heltene som gjør at artisten kommer frem som de gjør. Etter at TOTO ga ut platen TOTO IV, med Africa og Rosanna, kontaktet Michael Jackson og Quincey Jones gutta. Så de spiller på Thriller og Bad. Har faktisk skrevet låta Human Nature. Har skrevet låter som Miles Davis valgte å bruke. Så variert spenn er det på musikerne fra den gang, og som fremdeles er aktive som nøkken.

Og ikke mindre ydmyk blir TOTO Bjørnsånn når han får møte noen av disse musikerne, prate med de, ta bilder av de. Og i tillegg få autografen. Da blir Bjørnsånn som en skjelven fjortis. Men han har truffet noen som har vært med på musikkhistorie. SÅ er det rart? Nope. Don’t think so.

Under kommer en del bilder. Og jeg skal prøve å forklare hvem de er og hvem de har spilt med.

Dette er meg og Steve Lukather. Gitaristen, låtskriver og vokal i TOTO. Og han har spilt med følgende: Herb Albert, Paul Anka, Asia, Cher, Eric Clapton, Alice Cooper, Randy Crawford, Neil Diamond, Earth,Wind&Fire, Aretha Franklin, Whitney Houston, Michael Jackson, Elton John, Tommy Lee, Pau McCartney, Kenny Rogers, Diana Ross, Van Halen, Roger Waters….og fryktelig mange jeg ikke har plass til. Pretty impressive spør du meg!

Så var det trommisen i TOTO da. Simon Phillips. Som begynte i 1992, etter at den uvirkelige dyktige trommisen Jeff Porcaro døde. Han hadde noen sko å fylle. Noe han klarte fra dag 1. Og når man ser hvem han har spilt med tidligere, skjønner man hvorfor : Jeff Back, David Coverdale, Roger Daltrey, Al Di Meola, Peter Gabriel, Mick Jagger, Judas Priest, Madness, Gary Moore, Robert Palmer, Roxy Music, Pete Townshend, Whitesnake, The Who, Shankar, Mike Oldfield, Nik Kershaw, Art Garfunkel og mange flere.

Disse var jeg så heldige å møte på en trommefestival i Tyskland i 2002. De skulle også spille på minnekonserten til Jeff Porcaro, og holde workshops. Det med workshop var kult. For da fortalte de hvordan de jobbet både i studio og live med artister som Barbara Streisand, Lionel Richie etc. Vi ser her f.eks Neil Stubenhaus, Gregg Bissonette, ZORO, John Robinson. De har spilt med artsiter som, eller forresten. Jeg legger ved listen av hits hvor John Robinson (helt til høyre) spiller på. Det forteller alt egentlig:JR HITS VOLUME ONE: For særs interesserte:
http://www.drumchannel.com/entertainment/42126.aspx (Noe for LillyCraft
1. THE DUDE-QUINCY JONES
2. SMOOTH CRIMINAL-MICHAEL JACKSON
3. THE WAY YOU MAKE ME FEEL-MICHAEL JACKSON
4. DON’T STOP TIL YOU GET ENOUGH-MICHAEL JACKSON
5. OFF THE WALL-MICHAEL JACKSON
6. BAD-MICHAEL JACKSON
7. GIVE ME THE NIGHT-GEORGE BENSON
8. YOU ARE-LIONEL RICHIE
9. CHANGE THE WORLD-ERIC CLAPTON
10. EXPRESS YOURSELF-MADONNA
11. CALIFORNIA GIRLS-DAVID LEE ROTH
12. SAY YOU, SAY ME-LIONEL RICHIE
13. TOMORROW-TEVIN CAMPBELL
14. WE ARE THE WORLD-EVERYBODY
15. STOMP-BROTHERS JOHNSON
16. LOVE WILL CONQUER ALL-LIONEL RICHIE
17. STAND BY ME-SEAL
18. JUST ONCE-QUINCY JONES FEATURING JAMES INGRAM
19. I’M SO EXCITED-POINTER SISTERS
20. SLOW HAND-POINTER SISTERS
21. ONE HUNDRED WAYS-QUINCY JONES FEATURING JAMES INGRAM
22. STUCK ON YOU-LIONEL RICHIE
23. SWEET BABY-CLARKE/DUKE/ROBINSON
24. THAT’S WHAT FRIENDS ARE FOR-DIONNE WARWICK & FRIENDS
25. NEVER GONNA LET YOU GO-SERGIO MENDEZ
26. THE FINER THINGS-STEVE WINWOOD
27. DANCIN ON THE CEILING-LIONEL RICHIE
28. WORKING DAY & NIGHT-MICHAEL JACKSON
29. ROCK WITH YOU-MICHAEL JACKSON
30. YOU PUT A MOVE ON MY HEART-TAMIA
31. MAYBE WE CAN TRY AGAIN-CHAMPAIGN
32. LOVERGIRL-TEENA MARIE
33. SPIDERMAN-MICHAEL BUBLE
34. ONE GOOD WOMAN-PETER CETERA
35. THAT’S HOW YOU KNOW-AMY ADAMS
36. DON’T YOU KNOW WHAT THE NIGHT CAN DO-STEVE WINWOOD
37. NO ONE IN THE WORLD-ANITA BAKER
38. ONE IN A MILLION YOU-LARRY GRAHAM
39. RHYTHM OF MY HEART-ROD STEWART
40. BABY I LOVE YOUR WAY-BIG MOUNTAIN/UB40
41. I FINALLY FOUND SOMEONE-BARBRA STREISAND & BRIAN ADAMS
42. IF YOU ASKED ME TOO-CELINE DION
43. IF YOU ASKED ME TOO-PATTIE LABELLE
44. THROUGH THE FIRE-CHAKA KHAN
45. I’M MISSING YOU-DIANA ROSS
46. RHYTHM OF THE NIGHT-EL DEBBARGE
47. I BELIEVE IN YOU & ME-THE FOUR TOPS
48. TO LOVE SOMEBODY-MICHAEL BOLTON
49. JUST TO SEE HER-SMOKEY ROBINSON
50. RELEASE ME-WILSON/PHILLIPS
51. HOLD ON-WILSON/PHILLIPS
52. THE GREATEST LOVE OF ALL-WHITNEY HOUSTON
53. TELL ME I’M NOT DREAMIN-JERMAINE & MICHAEL JACKSON
54. BACK IN THE HIGHLIFE-STEVE WINWOOD
55. CRAZY-SEAL
56. ALL NIGHT LONG-LIONEL RICHIE
57. RUSH-ALI & AJ
58. HIGHER LOVE-STEVE WINWOOD
59. AIN’T NOBODY-RUFUS & CHAKA KHAN
60. I WANNA TALK ABOUT ME-TOBY KEITH
61. JUST A GIGOLO-DAVID LEE ROTH

Her ser vi Bernard Purdie til høyre. Han kaller seg the most recorded artist in the world Om ikke så har han i hvertfall spilt med Aretha Franklin, Joe Cocker, B.B. King, Miles Davies, Michael Bolton. Jepp Trommis han også. Her er et utklipp

“Which musician did Aretha Franklin definitely NOT want missing from the line-up when she recorded her most inspired albums at the beginning of the seventies Who provided the back-beat for Steely Dan’s “Aja”, and for whom have Isaac Hayes, Donny Hathaway, B.B. King, “Sweet” Lou Donaldson, Joe Cocker and Hank Crawford reserved that stool behind the drum kit? The list is incomplete, it must be, because no other drummer in the last three decades has seen the interior of a recording studio as often as Bernard “Pretty” Purdie. The 57 year-old native of Elkton, Maryland has laid down the beat on over 3000 albums to date.”

Lee Sklar er en bassist som har groovet sammen med mange. Nå sist i TOTO. Men her er en liste: Phil Collins, James Taylor, Jackson Brown, Diana Ross, Lee Ann Rimes, Bonnie Rait, Dolly Parton, Robbie Williams, Ricky Martin, Donna Summer. Enrique Iglesias og Pappa Iglesias:-) Og sist med TOTO. Skal love dere han groover verre på de tyngste rockelåtene! Gandalf ruler

Her har vi Lenny Castro til høyre. Percusionist. Begynte å spille med TOTO-gutta i yngre år. Og har regelmessig bidratt på noen av platene deres. Men jaggu hos flere også: Al Jarreau, Eric Clapton, Boz Scaggs, Toto, The Mars Volta, Dolly Parton, Diana Ross, Stevie Wonder, David Sanborn, Avenged Sevenfold, Little Feat, Boney James, The (International) Noise Conspiracy, Peter White, Joe Sample, Kenny Loggins, Ricky Lee Jones, Dan Fogelberg, The Crusaders, Barbra Streisand, Simply Red, Karizma, Quincy Jones, Randy Newman, Dave Koz, Olivia Newton-John, the Red Hot Chili Peppers, Eric Burdon, Oasis, Wayne Shorter, Pat Benatar, Dwight Yoakam, Maroon 5, Slash. Hentet dette fra Wikipedia. Derfor dukket det opp som linker. Men det minner meg om at dere gjerne bør slå opp disse musikeren på Wikipedia. Masse interessant å lese der!

I bakgrunn til høyre sitter Steve Porcaro som skrev låta “Human Nature” på Thriller-plata til Michael Jackson. Og til venstre ser vi Lenny Castro på percussion. Bildet er tatt i fra minnekonserten til Jeff Porcaro.

Og her har hele TOTO signert programmet fra minnekonserten. Et dyrebart minne og samleobjekt for meg! Ikke bare fordi de er TOTO. Men fordi de har bidratt til popmusikk historie. Og det er noe jeg verdsetter minst like høyt som stjernene! Og noen av de har jeg fått møte. Når jeg da i tillegg har noen av navnene som er listet opp her på vennelisten på Facebook, så er jeg fornøyd. MEN de to viktigste på en listen blir nok likevel gitaristen til Elvis, James Burton. Og Jerry Lee Lewis! Legender. Humoren er at jeg har eks’n til Elvis på listen også, Linda Thompson:-) Hun var sammen med Elvis etter Priscilla. I’m a lucky bastard!

Wikipedia er nok en gang et fint oppslagsverk for å sette seg mer inn i “behind the scenes”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Glede. Fikk telefon fra min gode venninne og eks-kollega Hildegunn Paulusen. Hun insisterte på at jeg var kaffetørst, og at vi skulle møtes til en tår. Dette ble avtalt.

Når vi så sitter på kafeen forteller hun at hun har kommet fra et møte med kommunen. Trondheim Kommune. Nuvel, tenkte jeg. Er vel kanskje noe med huset hun og samboer kjøpte seg. Hun lener seg frem over bordet og sier diskré: ” Har itj du schett i avvisa? Om barnehagesaken?” Jeg leser avisene hver dag, på nett. Men har faktisk ikke fått med meg noe om barnehage. Men nå er vel ikke akkurat www.adressa.no så veldig oppdatert at det gjør noe. Og siden jeg ikke har barn, er det vel muligatjeg glippet den saken.

Det viser seg at det gjelder ”hennes” barnehage. Der hvor datteren hennes frekventerer. Viser seg at noen av foreldrene til sneipene hadde sendt inn en bekymringsmelding til kommunen. Eller klage som vi dødelige kaller det.

Oj, tenker jeg. Skjedd noe alvorlig da sikkert. Småttisene har blitt neglisjert. De har ikke fått mat. De har lekt ute naken i 11 plussgrader. Barnehagetantene har røyka og drukket ”Munkholm” foran barna. For noe alvorlig MÅ det jo da sikkert være.

Ettersom fru Paulusen forteller om greia, blir maska mi lengre og lengre. Og ender opp i en oppgitt forundringsgrimase. Serious shit altså?

De respekterte og høyt meritterte foreldrene hadde klaget på følgende:

TANTENE KOSER FOR MYE MED BARNA DERES.

Som da sikkert betydde at denne moren fikk hjem sin håpefulle i full gråt og kramper. Sikkert med uhelbredelige traumer ”tante kosa me mæ i dag. Hu sku gi mæ en klæm hele tia” Eller kom klagen fordi  mor var sjalu fordi poden koste mer med tanten enn med henne? Eller fordi hun skjønte at hun selv måtte følge opp denne forferdelige utingen mennesker kaller kos?

DE ANSATTE BRUKTE GRESSKLIPPER I ARBEIDSTIDEN

Det er jo klart at det ikke går ann å bruke dette vederstyggelige redskapet i arbeidstiden. En fritidssyssel i arbeidstiden? Makan. Men her var det en annen grunn. Poden hadde blitt redd for lyden av den motoriserte saken. Så dette måtte unngås for enhver pris. De skulle ikke ha noe av at poden skulle få en tilvenning til dette horrormaskineriet! Hørte jeg stakkarsliggjøring?

JULENISSEN HADDE SKREMT PODEN

Dette på barnehagen. Joda. Det er faktisk en del barn rundt om som blir redd julenissen. Det er ikke noe nytt. Men her hadde mor spurt om råd hos helsesøster. Helsesøster rådet mor til å fjerne alt som hadde med jul og julenisse å gjøre!? Usynliggjøre julen. Lykke til. Mor velger å spørre de ansatte på barnehagen også. Hun fortalte hva helsesøster hadde sagt. ”For noe tull” sier bestyreren. Klart vi ikke skal fjerne julen. Hvordan? Dette er noe som poden venner seg til. Med forsiktig tilnærming ordnes det meste. MOR PRESTERER DERMED Å KLAGE PÅ BESTYRERENS UTTALELSE.

TV-TITTING

En mor skulle hente sin håpefulle en dag. Hun var litt tidlig ut. Vanlig rutine er at barna har en ettermiddagslur mellom kl. 13.00 og 15.00. Denne dagen våknet barna etter endt søvn. Og de ansatte setter barna for en gangs skyld foran TV’n mens de venter på at foreldrene skal komme. Dette blant annet for at barna ikke skal bli for oppgira til mor eller far kommer. Og slik at barnet er rolig og avbalansert, slik at mor og far skal få en hyggelig hjemtur etter en sliten arbeidsdag.

Denne moren presterer å si følgende: ” æ scher helst at itj ongan  scher på tv’n her i barnehagen, fordi dæm scher så my på tv’n hjæmm….”. Og dette ble sendt inn som klage.

Jeg kjenner at jeg mister litt pusten når jeg skriver om dette. Si meg. Har dagens foreldre selv glemt hvordan man hadde som liten?

Når jeg var på besøk hos en nabounge var det dens mor/far som bestemte. Basta. Hadde jeg knuffa, bannet, ødelagt eller noe annet faenskap, så fikk jeg så hatten passet. Så gjorde man ikke det igjen. Droppet jeg å dra på besøk dit igjen på grunn av det? NEI. Laget min mor et helvete fordi denne tyrannen av en mor hadde satt meg på plass og opprettholdt oppdragelse og folkeskikk? NEI

Naboforeldrene gjorde en felles innsats for alles barn oppdragelse og folkeskikk. Dette uten at de hadde blitt enige om det. Dette var logisk og naturlig.

På skolen var det lærerne som bestemte. Og der fikk i hvert fall jeg så hatten passet i ny og ne. Men da var det fordi jeg hadde gjort noe galt. Og av og til fikk jeg melding med hjem. Og da fikk jeg kjeft hjemme også. Min mor klagde da for pokker ikke fordi skolen tok ansvar.

Men i dag er det ramaskrik hvis naboer, barnehage, skole eller andre blander seg inn i deres stakkars barns oppdragelse. Stakkars englebarna liksom. Kjøss mæ i rævva. Bortschæmte shitonga tænke æ vi si.

Ære være kommunen at de tok bekymringsmeldingen på alvor. Og derfor ble fru Paulusen og de andre foreldrene kalt inn til intervju. Dette fordi de ville vite alle sidene av saken. Og det viser seg at flertallet av de voksne ikke var enige med klagen. Og takk og lov for at det finnes noen som er i vater fremdeles.

Kan noen snart lage en bruksanvisning for foreldre? For det er tydelig at det er en del som vokser opp, som ikke fikk med seg all ballast innafor ørene. Og som utøver dumheten som voksne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er egentlig et svar jeg skrev på et innlegg jeg leste. Og så tenkte jeg rett og slett at det skulle bli mitt innlegg nummer 2 i dag. Og her kommer det:

For det første. Hvis man har noe å utsette på tingenes tilstand her i Norge, så er det ut i fra den situasjonen vi er i. Et land med penger på bok. DET er det man bør forholde seg til. Og ikke hvordan man har det i Uzbekistan, Burundi eller Burma. For det er faktisk ikke reelle sammeligningsgrunnlag.

Jeg synes faktisk ikke at der sytete når man reagerer på at eldre på 90 år blir kastet ut av sykehjemmet fordi man såkalt ikke har budsjett til å ha de der.

Ikke heller når man reagerer på at det er helsekø, en stor del av skolenes byggningsmasse er i særdeles dårlig stand. Som igjen fører til at våre barn har elendige skoleforhold ut i fra forventet og beregnet standard. Og ikke ut ifra at skolene i Burundi er verre.

Jeg synes ikke at det er sytete når man reagerer på at norsk veistandard er langt under det man forventer av et land som Norge. At liv går tapt på grunn av veistandard.
Merk at det er færre liv som er tapt på E18 i Vestfold og sørover etter at den på flere strekninger er blitt utbedret. For ikke å snakke om hva turister mener. De jeg har snakket med smiler litt beskjemt når de spør hvorfor veiene våre er så dårlige når vi har råd til å endre det? Og dette kommer etter at de har kjørt bil i Sverige på ferieturen sin. Med andre ord det nærmeste sammenligningsgrunnlaget.

Jeg synes ikke det er å syte når man ytrer at man rett og slett er flaue og skamfulle over hvordan Norge driver sin ruspolitikk. Eller mangel på sådan. Og bør vi være oss bekjent over at vi har så mange barn som er registrert som fattige?

Dette er få av mange viktige ting. Og dette har bl.a. med infrastruktur og ikke forfengelighet å gjøre!

 Det jeg skriver om humanitært barbeid, er ut i fra at denne bloggeren mente at Norge gjorde en heller laber innsats på dette feltet:”Norge er nok en gang kåret til verdens beste land å leve i. Likevel bidrar vi nesten ingenting når det gjelder humanitært arbeid i land som ligger på bunnen av denne skalaen”

Når det gjelder humanitært bidrag. Tror du skal være SVÆRT forsiktig før du uttaler deg der.
Jeg bodde 4 år i Tyskland før jeg flytta tilbake til Trondheim. En kveld satt jeg der nede og så på TV. Det var en TV-aksjon. Innsamling. Og de var helt i himmelen fordi de hadde fått inn 2.5 mill Euro!! Hvis jeg er snill og bruker 9-gangen tilsvarer dette 18 mill kroner. Fordelt på 85 millioner mennesker!!?? Nå skal det sies at de bruker å ha et par TV aksjoner til i løpet av et år. men på hver av de får de inn ca. det samme. Og hvis jeg da runder av til deres fordel, så blir det 60-80 millioner kroner. Fordelt på 85 millioner mennesker.

Norges TV aksjon: 160mill fordelt på 4.5 millioner mennesker. Jeg håper at du ser den prosentmessige forskjellen her!
I tillegg bevilger myndighetene betydelige summer.

 Da jeg fortalte dette til mine tyske venner lo de av meg.Dette var jo rett og slett ikke mulig. Så jeg måtte vise de på nettet både sider og klipp før de trodde meg. Og da ble de fandens så stille og flaue faktisk.

I forhold til antall innbyggere i Norge, gjør vi en forbanna mye større innsats både økonomisk og i praksis, enn det de fleste land gjør!!

 Og da er det faktisk ikke bar lov til men faktisk vår plikt i å stille krav til hvordan våre ledere disponerer våre midler og resurser! Våg ikke å kalle det sutring!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

… er noe jeg har tenkt på i mange år. Og ønsket meg i mange år. Mye takket være at jeg var på besøk hos mine besteforeldre da jeg var liten. Og onkelen min hadde den gang 2 dobberman og 1 australsk kelpie. Og det var fantastiske hunder. Men som årene gikk har jeg alltid bodd i by, og flyttet en del på meg. Og har derfor gjerne vill ventet til forholdene lå til rette for dette.

Når bor jeg riktig nok i by nå. Men relativt landlig likevel. Så det finnes masse muligheter for å få flotte turer med en hund.

De siste årene har livet mitt vært litt berg og dalbane. Depresjoner har besøkt meg (uinvitert) jevnlig. Og i 2004 valgte jeg å flytte tilbake til Trondheim. For her hadde jeg jo så mange venner, og familie. For å gjøre historien kort har alle vennene hatt det så fryyyyktelig travelt. Og familie likeså. Så det har blitt en ensom affære egentlig. Og siden jeg er ganske sosial av meg, har jeg vært flink til å ta kontakt. Jeg har ikke ventet på at telefonene skal ringe. Men det har blitt en tydelig enveis kjøring. Og da gidder jeg ikke mer. Hvis det har vært brudd i forhold hos venner, så har de gjerne ringt. For da trenger de gjerne trøst og forståelse. Men så fort de har havnet i forhold, så har jeg blitt glemt igjen.

Da jeg chattet med LillyCraft i dag kom jeg plutselig på: “åååå jeg har så lyst på hund”. Det kom fra intet. Og Lilly lnket meg til www.charlottes.no. Charlotte bor i Trondheim og driver med omplassering av hunder. Så der har jeg nidlest om hva og hvordan hun driver. En veldig flott og informativ side. Jeg ble vel ikke akkurat mindre lysten på hund etter å ha vært på siden hennes. Og tankene har i flere timer vandret rundt temaet. Hvorvidt jeg kan ha hund? Vil huseieren tillate det? Ligger forholdene til rette for det? Hvordan blir det i forhold til jobbing?

Men andre klarer det. Så hvorfor ikke jeg? Jeg er faktisk ganske sikker på at jeg har fryktelig mye å gi en hund. Og det tror jeg vil være tilbake også. Ikke minst har jeg tro på at det kan være terapi for meg. For ikke å snakke om hvor lett det er å komme i kontakt med det motsatte kjønn når man har hund J. “Åå så fin hund du har. Hvor gammel er den? Hva heter den?”

Jeg gleder meg til å dra til Charlotte for å ta en hundeprat. Og ikke minst se på de to jeg har sett meg ut. Bildet dere ser her er av Mira som er 4 år gammel. Hun er en blanding av Labrador og Schæferhund. Og etter å ha lest om henne, og sett bilde av henne falt jeg aldri så lite pladask for henne. Men det gjenstår å se når man får besøkt Charlotte hva det blir til.

Så jeg vil komme til å skrive mer om utviklingen på dette. Følg med J.

Jeg fant forresten et innslag om Charlotte og hennes huneomplassering på NRK. Hentet fra Norge Rundt.

Charlotte\’s omplassering på Norge Rundt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

HØST

Da fotografere en del, vil jeg etterhvert komme til å legge ut noen bilder jeg har tatt.

Men jeg trenger hjelp av dere kyndige. Hvilket bilde liker dere best av disse 2?

Man kan klikke på bildene for å se de større.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Loppemarked er det mange som tror er et helnorsk fenomen. Alle kroker i by og bygd rundt i norges land har regelmessige loppiser. Som regel er dette for at korps, speideren, Terra Security og andre organisasjoner med gode hensikter, skal få inn litt cash. Og folk stiller med både lopper og elg. Så variert er det egentlig hva man kan finne på et norsk loppemarked. Desverre tror jo noen at dette er stedet for å kvitte seg med drit de ikke orker å kjøre på dynga selv. Men det er faktisk noen som stiller med fullt brukbare og ok ting. Til og med ting som sikkert kan regnes som antikviteter. Og det er nok derfor at publikum har begynt å strømme til. Men det skal jeg komme tilbake til senere.

Men loppemarked er ikke særnorsk. I Tyskland har byer og bygder noe som heter Flohmarkt. Men her er det som regel private som kommer med tralla si, hengern sin, lastebilen sin og selger det de måtte ha. En del av dette er kjøpt på andre loppemarked, og nå prøver man å tjene noen kroner på det. Disse markedene er som regel på faste steder til faste tidspunkt. I Bremen hvor jeg er i fra, er det hver søndag på Bürgerweide, rett ved Stadthalle, fra kl. 07.00-13.00. Så nå vet dere hva dere skal gjøre hvis dere kjeder dere der en søndag Og her kan man faktisk gjøre noen gode kupp. Masse folk som møter opp. JA faktisk klokken 07.00. Men det går for seg i rolige former. Ordnung muss sein!

I England har de bl.a. noe som heter car boot sale. Funker egentlig ganske likt som i Tyskland. Men her kan du ofte finne marked som er temabasert. Antikkmarked, bilmarked, leketøysmarked etc. Her går også ting relativt rolig for seg.

19.september i år skulle det være loppis på Royal Garden Hotel i Trondheim. Inntekten skulle gå til en speedskole i Mali, hvis jeg ikke husker feil. Burde jeg jo ikke gjøre, for jeg var jo der og hjalp til. RadissonSAS har i flere år hatt en aksjon som heter Barn Hjelper Barn. I samarbeid med Strømmestiftelsen. Første året fikk man på Roayl Garden inn ca. 8.000,-. Året etter ca.20.000,-. Så det har vært år vært en gradvis økning. Mye takket været innsatsen fra ansatte på hotellet.

Loppisen skulle åpne klokken 12.00. Og 11.30 var det kø langt som et vondt år. For å komme inn. Skulle tro at det var matkø i gamle DDR. Like ville så de ut i blikket i hvert fall!! Og da klokken var slagen sprang de som faen inn! Som om de hadde mulighet til å kjøpe en ny Mercedes til 174,- kroner. Men det var jo ikke det. Det var dytting, spisse albuer og lure triks. Ganske spooky å se på egentlig. Voksne mennesker som krangler seg i mellom. “Ja men æ så deinn først”. “Ja men no e det æ såmm står å håill i deinn…”. Andre ble sure fordi de ikke fikk pruta ned en vare fra 30,- til 20,- !!! “Hærregud da. Koffår kainn itj æ få deinn te tjue krona da? Faan mæ dårlig gjort assa” Legge ting på plass etter å ha kikket på det på en ordentlig måte? Niks. Gud forby at den neste som kommer skal finne et ryddig bord. Og alle de voksne som var der, som har lært sine egne barn : “ikke røre bare se…legg det pent på plass etter deg…. “, brukte alzheimeren sin, som de ikke hadde, for alt det den var verdt. De ga faan med andre ord.

Så oppdaget man at flere ting ble stjålet. På et loppemarked. En brukt vare. Flere ting. Til og med en dame som hadde satt fra seg vesken sin mens hun kikka på noe, fikk denne frastjålet. Med mobil, penger, førerkort….med andre ord hele livet oppi. Alt dette på et loppemarked. Til inntekt for en god sak. En fin lørdag ettermiddag. Hvor man tror at folk kanskje stikker innom for å ha det hyggelig, støtte en god sak og kanskje finne noe artig å kjøpe. Spiiiiiichless assa. Man skjønte på slutten av dagen at loppemarked er en risikosport! Skal jeg hjelpe til neste år, tar jeg med meg balltre. Så ska æ faan mæ kakk dæm åver dæm hårate tæærn dæmmes hvis dæm itj oppføre sæ!

Men til tross for alt. Så er den glade nyheten at vi fikk inn ca. 32.000,- bare på loppisen. I tillegg har de ansatte solgt vafler i kantina hver fredag gjennom et helt år. De lagde en kalender med lekre bilder av damene på hotellet som de solgte. Så det ser ut som totalsummen havner på 50.000,- Og det bare på Royal Garden. Totalt er det 18 hoteller i kjeden i Norge. Så det blir spennende å høre hva totalsummen blir.

Men skal du på loppis en gang, så ta med hjelm, knebeskytter og balltre. Så holder de spisseste albuene seg kanskje unna deg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da har jeg tatt det store steget ut i bloggverdenen. En litt sånn skummel sak egentlig. Har ofte lurt på hva pokker jeg kan ha på hjertet som vil interessere andre. For det er jo så mange som skriver blogg. Og så mange som skriver så bra.

Men den som intet våger, intet vinner.

Og siden jeg nå sitter og venter på fotballkampen…ja Molde – Rosenborg, tenkte jeg at jeg skulle sette igang med dette. Er jo også spent på om jeg klarer å finne ut hvordan jeg kan legge til videosnutter, lydfiler, bilder og annet ræl. Men øvelse gjør vel mester tenker jeg. Og så har jeg jo IT-geeken LillyCraft jeg kan spørre

Så får vi se om det kommer noe vettugt ut av denne mannen etterhvert. Ha fortsatt en fin søndag der ute.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende